Planeten blir stadig varmere og det er opp til oss å sette en stopper for dette. Innovativ ny teknologi bidrar til at CO2 kan fjernes fra atmosfæren og lagres permanent under jordoverflaten på en sikker måte. Vakuumpumper fra Busch brukes til å sende disse gassene til oppbevaringssteder under jordoverflaten.
Gjennom industri, transport og daglige aktiviteter produserer menneskeheten enorme mengder karbondioksid. Denne drivhusgassen slippes ut i atmosfæren og forblir der, hvor den fanger solvarme som ellers ville ha blitt reflektert tilbake til verdensrommet. Dette gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker, og den er nå 1,19 °C høyere enn før industrialiseringen startet. Det har lenge vært behov for å ta grep, og anlegg for direkte karbonfangst fra luften kan være et bidrag til mulig løsning.
Tilbakeføring av utslipp fra atmosfæren
Klimakompensasjon har blitt viktigere og viktigere det siste tiåret, og mange flyselskaper gir passasjerer muligheten til å kompensere utslippene fra flyturen, for eksempel ved å plante trær. Men karbonfangst er buzzordet innenfor industrien. Store fabrikker og kraftstasjoner kan fange karbondioksid de produserer direkte fra kilden og prosessere den på stedet, slik at den aldri når ut i atmosfæren. Men mindre, flyttbare kilder, som utslipp fra transport og all CO2-en som allerede finnes i atmosfæren, må fanges på en annen måte. Her spiller en fabrikk for direktefangst fra luft en viktig rolle med å fjerne karbondioksid fra omgivelsesluften, prosessere den og skape et ikke-reaktivt nytt stoff som kan lagres trygt langt nede i bakken.
Karbonkrystaller
I stedet for at den er plassert ved kilden for CO2-produksjonen, filtrerer et anlegg for direkte luftfangst karbondioksid fra luften rundt anlegget. En vifte trekker luft inn i oppsamleren og videre gjennom et filter, som fanger karbondioksiden. Når filtermaterialet er mettet lukkes oppsamleren og temperaturen økes til 100 °C. CO2-molekylene blir deretter utvunnet fra oppsamleren med en Busch vakuumpumpe. Deretter blir den separerte CO2-en blandet med vann, en prosess som gir kullsyreholdig vann, ikke ulikt mineralvannet som selges i dagligvarebutikker. Denne boblende væsken blir pumpet langt ned under jordens overflate. Selv om målet ikke er å lage bobler, bidrar karbon til at vannet blir litt surt, og dermed kan løse opp de mange mineralene som finnes i berggrunn av basalt. Når det karbonholdige vannet kommer i kontakt med berggrunnen frigjøres ionene i de ulike metallene fra basalten og inn i vannet. Med tiden reagerer de med og binder seg til karbondioksiden, tilfører mineraler og dannet et fast stoff, og blir kort sagt en del av selve berget. Etter to år vil 90 % av blandingen ha fullført denne prosessen. Dette sikrer en trygg og permanent hvileplass for karbondioksid og sørger for at gassen ikke slipper ut i atmosfæren igjen.
Gjøre CO2 om til solid stein
Vakuum bidrar til å etablere en permanent løsning for karbonfangst
Redde planeten med trær
Plant et tre, redd planeten. Dette er sannsynligvis den vanligste og mest kjente formen for klimakompensering av CO2-utslipp, og krever ingen teknisk kompetanse eller spesielt utstyr (annet enn en spade). Men hvor effektivt er det egentlig? På overflaten er det svært effektivt. Bladene på trærne absorberer karbondioksid fra atmosfæren. Trærne lagrer denne karbonen i bladene, stammen og røttene, og frigjør oksygen tilbake i luften. Men når de hugges ned slipper trærne mye av den lagrede karbonen tilbake i atmosfæren. Avskoging står faktisk for nesten 10 % av det årlige CO2-utslippet. Det er derfor viktig at man i stedet for å plante nye trær, sørger for å beholde eksisterende trær, og plante nye trær på områder som tidligere har blitt avskoget. Disse områdene vil med tiden gå tilbake til sin naturlige tilstand og ta vare på de andre økosystemene som finnes i typiske områder som ikke er skog. Når de er ferdigvokst vil disse trærne erstatte sine forgjengere som effektive, naturlige karbonsamlere, som vil spille en viktig rolle i arbeidet mot klimaendringer.
Plant et tre, redd planeten. Dette er sannsynligvis den vanligste og mest kjente formen for klimakompensering av CO2-utslipp, og krever ingen teknisk kompetanse eller spesielt utstyr (annet enn en spade). Men hvor effektivt er det egentlig? På overflaten er det svært effektivt. Bladene på trærne absorberer karbondioksid fra atmosfæren. Trærne lagrer denne karbonen i bladene, stammen og røttene, og frigjør oksygen tilbake i luften. Men når de hugges ned slipper trærne mye av den lagrede karbonen tilbake i atmosfæren. Avskoging står faktisk for nesten 10 % av det årlige CO2-utslippet. Det er derfor viktig at man i stedet for å plante nye trær, sørger for å beholde eksisterende trær, og plante nye trær på områder som tidligere har blitt avskoget. Disse områdene vil med tiden gå tilbake til sin naturlige tilstand og ta vare på de andre økosystemene som finnes i typiske områder som ikke er skog. Når de er ferdigvokst vil disse trærne erstatte sine forgjengere som effektive, naturlige karbonsamlere, som vil spille en viktig rolle i arbeidet mot klimaendringer.