Med frysetørring med vakuum fra BUSCH, smaker frukt, grønnsaker, kjøtt og ferdigmat like godt etter oppbevaring som da de var ferske.
Inkaene frysetørret poteter. De ble gjentatte ganger fryst ned og tinet opp i høyden i Andesfjellene. De kalte denne maten og drikken chuño, og den kunne oppbevares i opptil ti år. Inkaene hadde sikkert sitt eget navn på den vitenskapelige prosessen som er grunnlaget for frysetørring. Nå i dag kalles den sublimasjon. Vannet hopper over den «flytende» tilstanden og går direkte fra å være «fast» til «gass».
God mat
Moderne frysetørring basert på sublimasjon er velegnet til å forlenge holdbarheten på matvarer. Kaffe var et av de første produktene som ble frysetørret ved hjelp av vakuumteknologi. Teknologien fungerer på mange typer frukter, grønnsaker, urter, kjøtt og til og med ferdigmat. Enkelte nyskapende kokker involvert i det som kalles molekylær gastronomi – som kombinerer vitenskap og mat – har også brukt frysetørret frukt til å lage syltetøy eller som pynt på desserter.
Lett og smakfull
Frysetørringsprosessen er ganske enkel. La oss bruke bringebær som eksempel. Først fryses de før de blir plassert i et tørkekammer. Trykket i kammeret blir redusert ved bruk av en vakuumpumpe. Varmeenergi blir tilført. Is i de frosne bærene begynner å tine til vanndamp. Nesten all fuktigheten fjernes i dette trinnet. Cellene blir ikke ødelagt og bringebærene mister ikke sin opprinnelige form. Når man etter noen måneder eller år, eller kanskje tiår senere tilsetter varmt eller kaldt vann, hentes bringebærene tilbake fra sin frysetørrede tilstand. Med nesten samme mengde vitaminer, sporstoffer og fiber som i utgangspunktet. De vil også være like smakfulle som de var da de først ble plukket fra bringebærbusken.
Lagre det til senere
Vakuum bidrar til at maten holder seg lengre
Slik sørget NASA for mat til astronautene
For astronauten på 1960- og 1970-tallet var frysetørret mat det eneste som var tilgjengelig. Men de første frysetørrede måltidene på romfartøy ble spist kalde. Astronautene klaget. NASA utviklet deretter en spesiell vannpistol som kunne injisere varmt vann i frysetørret mat. Astronautene fikk dermed tilgang til varme måltider. Senere, under Skylab-programmet som etterfulgte Apollo-ferdene, ble romfartøyene utstyrt med kjøleskap og kjøkken.
For astronauten på 1960- og 1970-tallet var frysetørret mat det eneste som var tilgjengelig. Men de første frysetørrede måltidene på romfartøy ble spist kalde. Astronautene klaget. NASA utviklet deretter en spesiell vannpistol som kunne injisere varmt vann i frysetørret mat. Astronautene fikk dermed tilgang til varme måltider. Senere, under Skylab-programmet som etterfulgte Apollo-ferdene, ble romfartøyene utstyrt med kjøleskap og kjøkken.