Egghud-medisin - Vakuum muliggjør innovativ sårforbinding

Egghud-medisin - Vakuum muliggjør innovativ sårforbinding

Kroniske sår er et stort problem innen medisin. En ny type sårforbinding kan hjelpe. Den er laget av den tynne huden som fester seg til innsiden av eggeskallene. Buschs blåsere brukes til å generere vakuum og overtrykk for utvinning av dette delikate materialet.
Eggshell-membrane-wounds-4.jpg

Ifølge American College of Surgeons lider 6,5 millioner mennesker av kroniske sår bare i USA. Disse sårene forårsaker konstant smerte for personene som er berørt av dette. Problemet blir mer akutt med den demografiske utviklingen: Evnen til å helbrede sår avtar med økende alder.

Problem med tildekking

Det er finnes mange tildekkingsmaterialer for behandling av kroniske sår. Men foreløpig er ingen av dem egnet for alle typer sår, og ingen kan garantere at man blir helt bra. Et nytt materiale kan imidlertid gjøre sårpleie bedre og mer effektiv. Det ble utviklet av det norske selskapet Biovotec. Den unike membranen består av kollagen og proteiner og er laget med skallmembranen i hønseegg som råmateriale.

Biovotec's sårbandasje viste meget gode resultater i dyreforsøk. Pågående pasienttesting ser også lovende ut. Den unike plasterlappen forventes å bli godkjent for klinisk bruk tidlig i 2020.

Delikat råvare

Det er ikke alltid like lett å skrelle et kokt egg. Den tynne skallmembranen fester seg ofte til den faste eggehviten og rives lett av under skrelling. Å mekanisk skille skallet og den delikate huden er derfor ikke en enkel sak. Detaljene rundt hvordan de norske selskapene Adigo og Biovotec har løst dette er topphemmelige.

Råmaterialet kommer fra en anerkjent matprodusent. Opptil 100 000 egg blir knust og behandlet maskinelt i timen. Adigos prosessanlegg for Biovotec bearbeider skallene i en flertrinnsprosess. 600 kilo eggeskall gir ca. 23 kilo skallmembran.

Tyr roterende lobeblåsere og Samos sidekanalsblåsere sørger for materialtransporten mellom trinnene i prosessen. De genererer vakuum eller overtrykk for å enten suge inn kalk og skallmembran på vei gjennom systemet eller for å bevege dem ved å blåse.

De siste tallene fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er fra 2013. På den tiden ledet japanerne rangeringen, med et årlig forbruk per innbygger på 19,15 kilo kyllingegg. Paraguay tok andreplassen med 18,83 kilo, like foran Kina med 18,76 kilo per innbygger per år. Tyskland var langt etter, med sine 12,20 kilo. Det laveste forbruket av egg fant man i land i Øst- og Sentral-Afrika.


Abonner på nyhetsbrevet ‘World of Vacuum'!
Abonner nå og hold deg oppdatert med de siste fascinerende nyhetene fra vakuumverdenen.

ABONNER